Å lage sin egen snus er som å brygge sin egen kaffe eller gjære sitt eget øl – det handler om kontroll, smak og stolthet. Jeg har lenge vært fascinert av prosessen og vil her dele hvordan jeg lager min egen snus, hvorfor jeg synes det er verdt det og hva man bør tenke på før man setter i gang.

Derfor begynte jeg å lage min egen snus

Jeg husker første gang jeg smakte en hjemmelaget snus. Den var grov, jordaktig og helt annerledes enn fabrikkproduserte porsjoner jeg var vant med. Det var noe opprinnelig ved det – en påminnelse om hvordan snus egentlig pleide å være. Etter det var jeg hekta. Å lage snus selv betyr at jeg kan kontrollere smak, fuktighet, konsistens og styrke helt etter egne preferanser. Jeg kan bruke en robust tobakksmak én gang og eksperimentere med lakris, kanel eller bergamott neste gang. Det er som å ha et eget laboratorium for smak.

Men det handler ikke bare om smaken. Å lage sin egen snus gir også en dypere forståelse for hva snus egentlig er. Hva det består av, hvordan det behandles og hvordan ulike tilsetninger påvirker opplevelsen. Det er kunnskap jeg aldri ville fått bare ved å åpne en boks fra hylla.

Slik lager jeg snus hjemme

Prosessen er både enkel og avansert – avhengig av hvor langt man vil gå. Selv begynner jeg med et ferdig snussett som inneholder tobakk, natriumkarbonat og salt. Det kommer som en rå blanding som må pasteuriseres. Jeg varmer den i ovn på lav temperatur, rundt 90–100 grader, i noen timer avhengig av størrelsen på blandingen. Dette trinnet krever tålmodighet, men gjør snusen mer holdbar og reduserer uønskede bismaker.

Etterpå tilsetter jeg glyserol og aromaer. Her er det rom for kreativitet. Jeg har testet alt fra røkt whisky til appelsinskall, men mine favoritter er ofte enkle: bergamott, en liten klype anis eller ren tobakksmak. Når alt er blandet, lar jeg snusen hvile i kjøleskapet i noen dager. Da får smakene sette seg skikkelig og konsistensen blir perfekt.

Vil man gå lenger, kan man også male sin egen tobakk, men det krever litt mer utstyr og erfaring. Jeg anbefaler å starte enkelt og deretter utvikle metodene sine.

Fordeler og ulemper ved å lage snus selv

Fordelene er klare: du styrer hele opplevelsen, sparer ofte penger på sikt og lærer mer om snus enn du noen gang trodde var mulig. Det er også noe meditativt med prosessen – å røre i blandingen, kjenne duftene utvikle seg og til slutt ta den første prillen fra din egen snusboks.

Men det er ikke for alle. Det tar tid, krever tålmodighet og noen ganger går det galt. En gang overdrev jeg bergamotten og fikk en snus som smakte mer såpe enn sitrus. Men akkurat det er også en del av sjarmen. Du lærer ved å prøve, justere og smake.

Det er heller ikke særlig diskret. Å pasteurisere snus lukter en del, og du trenger litt plass på kjøkkenet eller i hobbyrommet. For meg ble det raskt en hobby som tok plass – både fysisk og mentalt.

Er hjemmelaget snus noe for deg?

Hvis du elsker snus og vil ha full kontroll over smak, styrke og følelse – ja, da bør du prøve dette. Det krever litt utstyr, en god del nysgjerrighet og først og fremst en interesse for håndverket. Men belønningen er stor: en snus som er helt og holdent din egen.

Så tenk etter – hvordan vil du at snusen din skal smake? Hvilken konsistens liker du? Hvor sterk skal den være? Når du begynner å stille deg de spørsmålene, har du allerede tatt det første steget mot å bli din egen snusmaker. Og tro meg, det er en reise som både smaker og føles.