Som snuser møter jeg av og til et problem jeg helst ikke vil snakke om, men det er like greit å være ærlig. Snus kan lukte. Ikke alltid, men noen ganger blir lukten litt for sterk – spesielt hvis jeg har brukt en kraftig porsjonssnus med tobakkskarakter, eller hatt en snus inne litt for lenge. Og vi kjenner alle situasjonen: du føler deg kanskje frisk, men noen i rommet rynker på nesen.

Hvorfor lukter snus noen ganger?

For meg handler det mye om typen snus. Enkelte typer – særlig de med mørkere tobakksnoter – har en mer fremtredende lukt, både i boksen og i munnen. Løssnus lukter nesten alltid mer enn hvit snus, spesielt om den har ligget varmt. Og porsjonssnus med høy fuktighet kan begynne å lukte etter en stund i munnen. Lukten i seg selv er ikke feil, men jeg har merket at andre ikke alltid setter pris på den.

Jeg merker også forskjell avhengig av hvor mye jeg snuser i løpet av dagen. Har jeg brukt mange porsjoner etter hverandre, spesielt sterke varianter, får jeg ikke nøytralisert munnen ordentlig. Da blir det lett en blanding av tobakk, fukt og noe syrlig som setter seg i ånden.

Mine triks for å skjule snuslukten

Så hva gjør jeg med det? For meg handler det om forebygging og oppfriskning. Først sørger jeg for at boksen alltid er ren. Det virker kanskje åpenbart, men gamle porsjoner i lokket kan lukte mer enn man tror. Jeg tømmer og skyller den ofte.

Så er det munnen. Jeg har alltid tyggegummi med meg – helst mint eller eukalyptus. Det frisker opp pusten og fjerner snusrester fra tannkjøttet og tungen. Hvis jeg vet at jeg skal prate nært med noen, bytter jeg snus rett før, eller venter til etterpå.

Jeg har også begynt å skylle munnen med vann når jeg tar ut snusen. Det fjerner smak og reduserer lukt. Noen bruker munnspray eller pastiller, og det fungerer også. For meg holder vann – noen ganger med en rask tannpuss hjemme.

Velg snus med tanke på lukt

Noen snus lukter mindre. Hvit snus har generelt mildere aromaer, spesielt de med friske smaker som mint, sitrus eller bær. Jeg har noen favoritter som nesten ikke lukter, selv etter lengre bruk – perfekt når jeg er på farten eller rundt folk som er følsomme.

Men det handler ikke bare om å velge «snille» varianter. Det gjelder å finne balansen mellom smak, styrke og hvordan snusen skal oppfattes av andre. Jeg elsker sterke tobakksmaker, men sparer dem til jeg er alene eller i situasjoner hvor det ikke plager noen.

Når snuslukten setter seg i klærne

Det er ikke bare ånden som kan avsløre en snuser. Noen bokser, særlig hvis de har lekket eller vært varme, avgir en distinkt lukt som setter seg i klærne. Ofte merker man det ikke før noen sier det, eller man tar av jakka og får et lite støt av lukt. Snus med kraftige aromaer som lakris eller bergamott setter seg ofte ekstra godt fast.

Jeg unngår å ha boksen i innerlommer eller bukselommer – kroppens varme forsterker aromaen. I stedet bruker jeg ytterlommer eller vesker. Et annet tips er å ha boksen i et ekstra futteral – gjerne av metall eller plast – som fanger lukten. Det hjelper mer enn man skulle tro.

Hvis klærne allerede lukter snus, vasker jeg dem ikke med en gang. Først lufter jeg dem ute. Ofte holder det. Hvis ikke, vasker jeg med ekstra skyllemiddel og lar klærne tørke i frisk luft. Noen ganger legger jeg plagget i en plastpose med litt natron over natten – det nøytraliserer lukten uten å skade stoffet.

Det handler om respekt

For meg er snus en personlig opplevelse. Men jeg vil ikke at min vane skal gå utover andre. Derfor prøver jeg å holde det diskret, friskt og respektfullt. Det gjør ikke nytelsen mindre – tvert imot. Når jeg vet at jeg ikke plager noen, smaker snusen bedre.

Og hvis du også har tenkt på lukt og ånde – prøv noen av triksene. Kanskje finner du en metode som gjør at du kan snuse fritt uten å være usikker i sosiale situasjoner. For meg er det verdt det.